Skifertak eller teglsteinstak på gamle trehus?

Da jeg bytta ut en helle på et lite tilbygg i Slåtta (Heimdal), det eneste skifertaket vi har igjen, gikk det opp for meg at:

Jeg har skusla vekk to hele skifertak i mi tid…

Det hele begynte med en LOTTO-gevinst…

For mange år siden:
Kjell vekker meg: Du har vunnet i lotto, 51 000 kroner!
Gamle dager dette her, utbetalingslapp i posten, ingen av oss hadde fulgt med på trekninga.
Jeg: Jøss!
Kjell: Hva skal du bruke pengene til?
Jeg: Eh…Kan jeg få tenke litt på det?

Etter at jeg hadde fått tenke litt i fred (nesten) og ro, kom det fram at jeg ønsket meg:
Boggiehenger, takskifer og forsterker.

Vi fikk tak i gammel skiferstein, 320 m2. Fetteren til Marve kom med lastebil og lift…

…og løfta inn kasse etter kasse. Det var nå denne delen av tomta fekk sin uendelege posisjon som lagringsplass.

Først litt om sveitserstilen og skifertak:

De aller fleste sveitserhusa her i landet hadde opprinnelig flotte skifertak som dette. Det viktige er å gjøre grundig arbeid med undertak, beslag og takrenner. En må også følge med og bytte knuste heller feks. etter snøsmelting. Ved godt vedlikehold og oppfølging kan også gamle heller legges på nye undertak og holde i mange år.

Glad i gamle hus er gode nettsider som gir tips og råd om gjenbruk, restaurering og vedlikehold. Anbefalt av Gamle Trehus, også gode sider med god ekspertise.

Hjem igjen:
På hovedtaket låg det gamle taket som var sliten betongstein. Denne har en varighet på ca 30 år og sang på siste verset.

Men da vi bygde nytt inngangsparti la vi ikke skifer, selv om vi hadde gårdsplassen full…
Hvorfor ikke?

Tja, her og nå skjønner jeg ikke selv hva vi tenkte på…Den gangen virka argumenta fornuftige: Vi hadde gått gjennom kassene, som da hadde stått i vinter og vår. Tilstanden var både og….Vi regna på kostnader, selve legginga er adskillig mer krevende enn legging av teglstein, spikerslagene må vere tettere. Det blir dyrt. Vi begynte å kikke litt på teglstein, mange fine. Vi la skiferbeholdningen ut på finn.no, fikk mange bud, mer enn vi hadde gitt. Vipps så var gårdsplassen tom.

Vi valgte teglstein

Ut med skifer, inn med terracotta teglstein (det lille taket over inngangspartiet). Men så ble vi ikke fornøgd med det heller. Det var noe som ikke stemte. Det ene var størrelsen på huset og takflatene. Det andre var fargesettinga på huset. For mye lys og varme. Huset trengte et tak med mer tyngde (husfargene på bildet over ble senere justert, nederste bilde har riktige farger).

Da vi omsider kom til selve prosjektet “Nytt tak”, var utgiftene til det vesle taket glemt og vi begynte på nytt. Teglstein av mange slag ble stabla rundt, ekspertise (naboer) henta inn, og valget falt til slutt på denne steinen (bilde over og under):

Denne taksteinen fikk tysk designpris i 2002. Det er en glasert teglstein, mørk brun i moderat glansgrad. Til Pfleiderer Creation sine nettsider.

Her er det legging av mønesteiner, med assistent. Tak over glassveranda hadde ofte sinktak, det var det også her. Jeg hadde et håp om at sinktaket kunne bevares, men undersøkelser avslørte råte og maurkolonier. Det er i grunnen greit når valgmulighetene ikke er tilstede.

Taket er ferdig. Jeg synes fargen er flott, glansen er litt heftig, men den vil avta. Taket legger seg med en diskret tyngde.

Men det skulle strengt tatt vært skifer på dette huset…snufs.

Her kan du lese om andre gangen jeg skusla vekk et helt skifertak: En husmannsplass i Hallingdal