Restaurering av husets nordøstside

Nordøstsiden vitner om mye historie:

Villa Solstua hadde gjennomgått mye. Vi ser på det gamle bildet den opprinnelige svalgangen i sveitserstil. Den ble kledd inn i flere omganger. Først med vindu og panel mellom søylene i 1. etasje, så med isolasjon og nytt panel. Til slutt med eternittplater. Da vi overtok var den gamle svalgangen fremdeles inntakt i 2. etasje, men åpningene mellom søylene var kledd med plast. En innvendig trappeoppgang er vanskelig å spore opp. Se de eldste bildene her: Villa Solstua 1930 åra.

1994: Her er de forrige eierne i ferd med å flytte ut. Dette er et av bildene den utsendte kompis sendte oss fra visning og som gjorde at vi kjøpte huset usett. Se de andre bildene på siden Villa Solstua 1994

Restaurering av husets nordøstside

Vi begynte egentlig med badet (på innsida). Da så det slik ut på utsida. På tide å få tak i ein container.

Her har vi rydda opp litt, ser ikke så verst ut nå (hvis du hadde sett bilparken…den passet perfekt inn). Døra er blenda fra innsida, den nye inngangsdøra vil stå omtrent på samme sted, litt til venstre bare.

Krysspostvindu

Selv om vi valgte å sette isolerglass i huset var vi opptatt av at alle format og sprosser skulle bli riktige. Vinduet helt inne i kroken er et krysspostvindu og typisk for sveitserstilen. Det er det ene av to originale vindu som sto i huset da vi kjøpte. Ut fra bilder og gammelt reisverk viste det seg at formatet her er adskillig smalare enn på husets øvrige vindu. Vi valgte da å sette inn tre vindu av same slaget på denne sida av huset. I huset forøvrig er vinduene litt høyere og bredere. Forholdet mellom høyde og bredde i selve glassflatene er likevel i høydeformat, noe som er typisk for sveitserstilen. Bare ett vindu i huset har 3 fag, det sitter i gavlveggen i 2, etasje.

Her er eternittplatene borte på ene veggen, rivinga fortsetter. Vi hadde et håp om å kunne bevare det gamle sveitserpanelet under platene, og fikk tak i spesialverktøy for å få ut spikrene platene var festa med. Resultatet var groper i treet ved hvert eneste spikerhull. Skulle vi kitte og sparkle (tusenvis av spikerhull) utvendig?

Restaurere eller renovere?

Den gamle svalgangen er kledd inn med et helt annet (simpelt) panel enn det originale. Et annet moment er at platene gjerne ble lagt av en årsak. Uansett om eierne ønsket bevaring eller modernisering er det liten tvil om at et renoveringsbehov hadde meldt seg da platene ble lagt. Panelet under er ikke i god stand, det krever mye jobb. Hvor mye jobb? Ufornuftig mye jobb? Idiotisk dusteprosjekt? Det er spørsmål man må stille seg. Etter litt furting og noen sunne argumenter måtte noen (jeg) gi meg og det ble nytt panel på hele huset.

Svigerfar var i flere år en god hjelper for oss. Han hadde erfaring fra de fleste områder i byggebransjen. Etter at han ble enkemann bodde han i 8 år i 2. etasje i Villa Solstua, han ble etterhvert veldig dårlig til beins, men han hjalp oss med mye så lenge han var i stand til det.

Hvis man hadde visst…

Her ser vi gammel historie komme fram. På dette tidspunktet hadde vi ikke sett det gamle bildet øverst. Fordi vi hele tiden har hatt den originale svalgangen i 2. etasje burde vi selvsagt skjønt at løsningen i 1. etasje hadde sett slik ut, for noen amatører!!! Men da den gamle svalgangen, som var typisk for sveitserstilen, kom fram må jeg innrømme at jeg angra litt (mye) på det nye badet som ble bygget rett på innsida. Bildet viser at vi isolerer badet fra utsida. Her har de laget hull i gipsplata til det nye vinduet. Vindu på plass, papp og lekter.

Kobla vindu eller isolerglass?

Vi gikk noen runder mht. vindu; kobla vindu eller ikke? Og ikke minst så kjørte vi mange runder, så på hus og ulike løsninger, kobla vindu eller isolerglass? Vi landa på isolerglass av praktiske hensyn, halvparten så myke å vaske og male. Det er utvilsomt mange eksperter i bransjen, de fleste vil jeg tro, som vil si at det er feil å velge isolerglass framfor kobla vindu på et gammelt trehus. Jeg vil råde andre til å tenke seg godt om, ta en prat med fagfolk. Kobla vindu er utrolig flotte og gir en annen dybde og følelse av tradisjon. Se hva nettsiden Bygg og Bevar sier om utskifting av vinduer i gamle hus. Selv har vi aldri angret på valget vårt og kan anbefale alle å kjøpe vindu hos fagfolka hos Troll trevarefabrikk.

Kjellernedgangen

Her har de begynt på betongdekket, en ikke særleg grei jobb. Dette arbeidet ble gjort med spett og vinkelsliper. Slangen som ligger her er til et trykkluftbor som først og fremst egnet seg der det ikke var tett med armeringsjern.

Her er halve plattingen borte, resten er knust og Karius holder på nede i kjellernedgangen med boret sitt..

..han har ikke engang tid til å barbere seg på denne tida. Vi har bestemt at kjellernedgangen skal vende andre veien og at det skal bygges en skikkeleg trapp. Den som hjelper oss med tegningene er sivilarkitekt Gunnar Dale som er vår kjære nabo. Han har selv mottatt Porsgrunn kommunes restaureringspris for huset sitt Annalyst:

(At vi 19 år senere skal grave alt dette opp igjen en gang til, og resten av hagen, vet vi heldigvis ikke her)

Gamle vinduer dukker opp i veggene

Vi er i gang med andre veggen og oppdager her omramming til et vindu som en gang har sittet i veggen. Den totalt upraktiske døra rett inn til kjøkkenet blir fjernet.

Det er en lettelse å få tetta igjen denne døra som har gått rett inn til nyslipt kjøkkengolv. Du må ikke tro at noen (bortsett fra meg) går rundt når de skal inn til lunsj (med de skoa) selv om det er tre innganger til på dette huset.

Det ser sånn ut fra innkjørsla på denne tida. Til tider store variasjoner for den som går forbi.

Gravemaskin må tilkalles for andre gang for å få opp stein som løsner fra murene. Litt snø, men det pleier ikke å vare lenge.

Jæklig mye heft og plunder, men omsider ser det ut til at rør kan legges.

Litt snø igjen. Her har min svoger (Kjells bror Svein) kommet og det er tid for neste trinn. Han har brukt rikelig med arbeidstimer i Villa Solstua og er en utrolig raus fyr. Nå skal det mures og her har de begynt med forskaling. Vi har ei lita jente som tydeligvis skal sove i alt dette spetakkelet (hvor er mora?)

Inngangspartiet

Muren er ferdig og det er klart for snekkerarbeid. Her får vi hjelp av fagfolk. Han skulle sette opp det nye inngangspartiet for oss, men han var en så god læremester at etter dette trengte vi ikkje å hyre tømrere flere ganger. Her er det tilpassing av stokker til reisverk. Millimeterarbeid med motorsag som krever presisjon og tålmodighet. En må springe fram og tilbake for å prøve stokken heilt til den smetter på plass. Det begynner å tegne seg et inngangsparti. Vi har laget tegningene selv.

Stokkene er dekorert og tilpasset og inngangspartiet tar form. Golvbjelkene og to vinduer på plass. Det tredje vinduet og døra kom på plass senere.

Taket er på plass og det skal legges terracotta teglstein. En hel historie senere ender vi opp med et helt annet tak, men terracottasteinene ble liggende på kun dette lille taket i flere år.

Svigerfar er med, her pusser han lecamurene. Panelet har blitt grunnet med Visir oljegrunning.

Kjell begynte sine første snekkerprosjekt med en fin blanding av plunder og framdrift. Bygghåndboka i baklomma og aldri redd for å spørre seg fram. Det var dessuten flere kompiser som holdt på i same hobbybransje så det var rikelig med kunnskapsutvesling. Dette var den første trappa han bygde.

Trappa er på plass i den nypussa kjellernedgangen. Jeg husker at jeg argumenterte for den enkle løsningen å beholde den gamle nedgangen med kjellerlemmene (og plattingen)…jeg ble HELDIGVIS overkjørt.

Maling og fargesetting

Alle vindu ble bestilt ferdig lakket fra fabrikk. Det er absolutt å anbefale, men man må tenke godt gjennom fargevalget. Vi valgte hvitt fordi vi trodde vi kom til å holde oss til hvitt innvendig. I dag ville jeg heller valgt utvendig farge fordi denne går gjennom karmene og inn til gummiforingene som er nær innsiden av vinduet. Det anbefales at innvendig farge og utvendig farge skilles ved fôringen. Hvis du vil bytte farge inne trenger du bare å male fram til fôringen og du trenger ikke å male inne i karmene.

Malejobben er min og her er jeg nesten ferdig. En god stund senere, og etter at flere av fasadene var malt, så vi at veggene trengte et malingsstrøk til. Da hadde vi også innsett at fargene vi hadde valgt var for intense. De dominerte fullstendig de fint avstemte fargene i nabolaget og passet ikke på det gamle, store trehuset.

Vi hadde nå sjansen til å justere litt. Fargene vi begynte med, som du ser her, var Mellomoker, Vågårød og Bergblå. Dette med fargene gjorde at rekkverket i første omgang ble utsatt. De neste årene ble det utsett fordi det var noe annet som var viktigere. Vi satte nye vindu inn i svalgangen i 2. etasje.

De nye fargene henta vi fra Gjøcos tradisjonsfarger

Vegg: Gjøco Varm oker: 1402e (NCS: 2332 Y29R)
Staffasje: Gjøco Dodenkop: 1408 (NCS: 6621 Y97R)
Vindu/dør: Gjøco Mørk nøytral grå: 1416

Kjellernedgangen i ca. 2010. Da vi skulle velge dør til hovedinngang hadde vi ingen gamle bilder av utgangsdører. Vi tegna denne døra etter eget hode og ble jo naturlig nok svært fornøyde da det gamle bildet (øverst) dukket opp. Døra er laget i Danmark.

Den ferdige fasaden. I 2014 sette vi i gang et stort dreneringsprosjekt som inkluderte utgraving av blindkjelleren i denne delen av huset. Det ble…litt av en prøvelse.