Drenering av det gamle huset førte til at hele hagen gikk med i dragsuget

Dette er østsida. Her var det en liten plenbit og en steinkant som var armert med betong. Godt å bli kvitt.

Vi starta egentlig med å grave ut en fuktig krypkjeller, veggen gikk mot fjell på denne siden, noe som førte til at vann stadig rant inn i kjelleren under høstregnet. Vi starta med å drenere denne ene veggen, men etterhvert som dette prosjektet gikk sin gang avdekket vi:

Det ene sorgens kapittel etter det andre

1. De gamle dreneringsrørene var tynne (Ø: 75 mm), flatklemte og låg rett i leire. Ingen grunn til at det skulle være bedre langs de andre veggene. Det endte med full drenering av det gamle huset:

2. Vi støtte på mer fjell enn forventet både inne i krypkjelleren og rundt huset. Det vil si mer trafikk og mer maskiner.

3. Vi oppdaget at vannledningen inn til huset sang på siste verset, og var nesten gjengrodd – det vil si en grøft ekstra:

4. Avløpsledningen (keramiske rør) var også moden for utskifting – enda en grøft.

5. Hellegangene lå rett over dreneringsrørene – vekk med hellene.

Teori om drenering

Det viktig å grave seg dypt nok. Dreneringsrørets sentrum skal ligge 20 cm under kjellargolvet, og røret skal ligge på 10-20 cm grus.  Først legges duk, røret blir lagt ned sammen med første lag grus. Nå starter arbeidet med å justere høyden røret skal ligge på i grusen. Røret (Ø: 110 mm) har et utgangspunkt og et endepunkt. Endepunktet er der de to rørene møtes mot avløpssystemet, dette er det laveste punktet. På motsatt side av huset ligger det høyeste. Fallet skal være på minst 1:100 (1 cm pr meter).
Ok infosider om drenering hos TT-Teknikk

Her er drensrøret i riktig posisjon og det kan etterfylles med grus. Det blir nå fylt nye 20 cm. Etterpå blir duken brettet over slik at den pakker inn både rør og duk. Slik hindrer den leire og jord å komme til. Jord tetter hullene i drensrøret og funksjonen blir…ingen.

Det var ganske tungvint å grave seg inn under glassverandaen. Vi kunne gått rundt, da måtte vi ha tatt opp en hel stenplatting og et bed til. Men konsekvensene ved å gå inn her holdt på å bli store. Steinblokkene falt ut av muren, ikke lenge etter at Kjell hadde stått under her og jobbet. Se steinblokker raste ut.

Det er fylt opp med masse over drensrøret. Det er viktig at knotteplasten ender nede i grusen over drensrøret. Knotteplastens funksjon er å føre vannet til drensrøret. Når massen er fylt opp til den høyden den skal ha på muren, blir knotteplasten festet med en list som blir skrudd fast til murene.

Av og til låner vi smarte oppfinnelser vi finner rundt omkring. Dette transportbåndet var veldig kjekt å ha da vi skulle fylle opp med grus på et så kronglete sted.

Her har de kommet til vestsida, her under verandaen. Det ser kanskje ut som om dette går i et voldsomt tempo….NOT. Det var fjell her og sprenging dag ut og dag inn.

Fremdeles på vestsida, her er det nye kjellerrommet.

Så er det sørsida de går løs på og det fineste bedet mitt fins ikke mer. Hele tiden har jeg vært to skritt bak…hellegangene ble tatt opp før jeg rakk å fotografere eller merke hellene.

På et tidligere tidspunkt var det bestemt å koble seg på kommunalt avløpsnett som går forbi dette hushjørnet. De kobler på 3 rør og graver seg opp mot hushjørnet der endepunktet for drensrøra skal komme. Fint det.

Drensrør og overvann

Det er et møysommelig arbeid å få lagt alt riktig. Alle 3 rørene må ha riktig fall. De to drensrørene møtes ved hushjørnet i ulike høyder og blir derfor ikke koblet sammen. De går begge til avløpsledningen og begge blir koblet på denne. Det blir også det tredje røret, som fører overvann. Røret til overvann har diameter 100 mm og har ikke hull for innsig. Rørene til overvann er koblet til takrennene. Rør til takvann blir også lagt inntil husveggen rundt hele veien, men ligger rett under overflata (frostsikkert). Her blir det ikke brukt grus og duk, det er ikke et poeng i at disse rørene tar imot vann fra utsiden. Også her gjelder det å passe på fallet. Det egner seg egentlig vel så bra å legge stive rør til takvatn/overvatn, disse bukler seg ikke, eller lager svinger som kan hindre fri ferdsel av vann.

En som hele tiden er med er Reo, han liker veldig godt å traffikere litt ufremkommilege passasjer. Det beste er å slippe leker ned i grøfter. Til slutt er det noen som kastar dem opp igjen. Og jo mer irritert kasteren er, jo lengre kaster han….og det er det aller beste!

En god ting er grøfter som blir fylt igjen. Det blir ikke helt som før, men det blir helt.

For å være ærlig….det var nitrist dette her. Men her er det lukket og jeg har kjøpt mørtelbøtter og lagt planer for planter og helleganger. Her blir det grus og bøtter. Jippi! Ikke mye plen igjen her…

Grøftene lukker seg

Dette ser ut som flere prosjekt på en gang, og det er det. Til høyre ser du krypkjelleren som er i ferd med å bli til et rom. Men med en eller to mann i arbeid hver dag (som oftest en) går det framover med små skritt. Men framover går det. Her er det tid for å lokke siste grøfta og dreneringsarbeidet er ferdig.

Neste trinn er helleganger og hage

Da grøfter omsider vart fylt opp la vi duker og beregnet bredder til hellegangene som skal legges. Innenfor blir det grus med planter som står i mørtelbøtter. Jeg er litt spent på om jeg har gravd ned nok bøtter……og hvilket inntrykk blir sterkest: Grøntområde eller pukkverk?