Villa Solstua hadde, i likhet med mange andre gamle trehus, blitt offer for en iherdig kamufleringsprosess.
Sveitserstilen var på 50-tallet mildt sagt ikke det hotteste. Funksjonalismen hadde fått godt grep om arkitekturen allerede på 30 – tallet og sveitserhusene var vel mest anti-funkis av alt: Utvendig reisverk, profilert listverk, kryss- og T-postvindu, snekkerglede og detaljer generelt. interiøret var ofte mørkt og rikt på mønster.
Vedlikehold:
Men jeg skal selvsagt ikke hoppe over den kanskje viktigste grunnen til at veggene ble platebelagt: Et uoverkommelig vedlikeholdsbehov, som for mange begynte å toppe seg nå når husene begynte å bli 50-60 år gamle. Og vinduet som har havnet her er jo en kuriositet, det var til sammen 52 flater å pusse. Den største flaten var 2/3 av høgda og hele bredden (nederste del fra innsiden), dvs. livsfarlig å holde oppe når en pusset. Ikke på noen måte sjarmerende fra utsida…
..men ganske trivelig inne. Og det var i grunnen hele huset ved første møte. Det bar litt preg av at noen holdt på å flytte ut, men rommene var fylt av pene møbler og arrangement. Nevnte vindu “tok” hele stua og vi hadde det slik selv i flere år før vi gjorde noe i dette rommet. Jeg syntes alltid det var litt flott og stemningsfullt fra innsida. Blomstrende Sanderson-tapet og rød Møllerstuen…vel-vel.
Rommene i Villa Solstua
Fra lengre tilbake var det lagt lyd-isolerende plater i taket (ikke pene) og det var et sinnrikt hyllesystem i finèr under vinduet for Lp-plater. Hylledørene var kledd med hvit skai.
Her kommer hylledørene bedre fram. Også den originale fyllingsdøra i dette rommet var kledd med ullmatte og hvit skai, med nagler. Se profilerte dører kamuflert som funkis.
Denne peisen minnet meg mest om en nisselue, Kjell slo den ned med slegge. Etterhvert som det har gått snart 20 år og vi fremdeles ikke har det “koselig med peis”, synes jeg den blir finere med åra og hadde et stort potensiale.
Fra stua inn til spisestua. Det beste i disse rommene var eikeparketten, som heller ikke er original. Taket i spisestua er senket. Ved vinduet er det ein utenpåvegg øverst. Topp moderne en gang, med plass til lysstoff-rør og greier. Under vinduet var parketten fjerna til fordel for den hvitmalte teglsteinshylla (innerst i bildet).
Smale, flate og beisa lister er innføring av en stil som ikke er husets egen. Jeg likte den gamle, glaserte koks-ovnen, men den ga ikke varme nok. Ingenting er originalt i disse rommene, men det vart lagt flott eikeparkett i stua, spisestua og hallen i 50-åra.
Denne døra fører ut til glasverandaen.
Ikea-kjøkkenet hadde vi svært lenge. Det fikk aldri alderens patina og fordums glans over seg.
Upraktisk 1
Døra til venstre går inn til et soverom som ligger midt inne i huset.
Upraktisk 2
Døra til høyre går rett ut. Dette er en original fyllingsdør i sveitserstil.
Her er heller ingenting originalt. All panel er av billig, nyere dato, listene i taket blir som tynne streker.
Dette er soverommet som ligger midt inne i huset. Det blir naturlig å gjøre dette rommet til en del av et større kjøkken. Bare døra er en original fyllingsdør i sveitserstil.
Den smale gangen og doen var engang den gamle svalgangen. Bak doen var det et lite bad med inngang fra soverommet som ligger til venstre. Her er det lagt plater og vinylbelegg, bare døra er original. Doen og badet ble til nytt og større bad, men vi ofret litt av soverommet.
Her er rommet som ble til foreldresoverom i 1. etasje. Her var det eikeparkett som vi måtte rive fordi det var svikt i bjelkelaget. Fram kom glassull med utallige ganger og hull etter rotter. Bak takplatene fant vi et originalt perlestafftak og en rosett laget av glassfiber. Se oppussing av foreldresoverom.
I hallen var det atter et vindu, stort og panorama-like som ikke høyrer hjemme her. Golvet derimot er massive eikestaver, hurra. Taket er finèrplater i jugend-stil, vi tror at dette rommet fikk skikkelig renovering i 20-åra.
Her ser vi gammelt, originalt snekkerarbeid som likevel ikke er helt stilriktig.
Jugendstilen var sveitserstilens arvtaker og her har det blitt gjort et større inngrep,
kanskje i forbindelse med påbygging. Overgangen mellom disse stilartene er likevel ikke det totale bruddet slik som en ser det mellom
sveitserstil og funksjonalisme. Det er mange gamle trehus i Norge som har innslag fra begge disse stil-artene. Jeg synes dette rommet er artig og noe av det beste med huset. Trappa kom bedre fram da vi fjerna kottet under. Se Hall i jugendstil.
Nå er vi i 2. etasje og i en stusselig del av stua som er en slags gang. Hele 2. etasje ble leid bort i mange år og vi pusset opp her i to runder før vi starta den virkelige renoveringa høsten 2013. En bua vegg, tapetsert brannmur, skeivt golv (veldig skeivt) og som vanleg; skada takpanel og vegger dekket med plater, var noe av det vi måtte ta tak i her.
Foreldresoverom i 2. etasje. Her er det flott utsikt og rommet er mye større enn du får inntrykk av. Jeg ønsket meg alltid dette rommet til master bedroom, men det fikk vi ikke til. Det er og blir stue tilknyttet ungene (som ble ungdommer) sine soverom og blir dermed også brukt av ungdom.
Dette rommet ble den gangen vi kjøpte kjapt malt og gjort om til kjøkken pga. utleie.
Nå er det Jakob sitt rom og ble ferdig i nov. 2013. Det er originalt panel i taket.
Dette er det andre soverommet i 2. etasje. Da platene ble fjernet fra tak og vegger oppdaget vi en del råteskader her, særlig i hjørnekassene. Det var også spor etter mus i isolasjon i golv. Her bygde vi etterhvert en veranda utenfor, så vinduet ble byttet ut med en dør. Dette ble Frøydis sitt rom.
Legg gjerne igjen ein kommentar: